Flere deler av AF Gruppen bidrar til at gamle brannslukkere brukes på nytt.

Klimasmart løsning

Ved å gjenbruke brannslukkere spares klimaet for 38 kg CO2-ekvivalenter per enhet som gjenbrukes. Det opplyser industriselskapet Miljø Norge, som har etablert et sirkulært system for brannslukkere. 

– Før vi kom på banen endte utrangerte brannslukkere opp som armeringsjern i Mo i Rana. Ved å bruke en 6 kg slukker på nytt sparer man 4 kg jomfruelig stål, sier Janne Blaasvær, CMO i Miljø Norge. 

I august inngikk AF Gruppen konsernavtale med Miljø Norge om leveranse av ombrukte brannslukkere. Nå bidrar AF i begge ender av verdikjeden, både ved å levere brukte slukkere og ved å kjøpe ombrukte slukkere. 

BRUKTE BRANNSLUKKERE: Prosjektingeniør Amalie Sletten i AF Decom hadde ansvaret for å samle inn slukkeapparater ved prosjektet på Ramstadsletta.

Sirkulærøkonomi

På Ramstadsletta vest for Oslo har AF Decom revet bygninger på oppdrag for Skanska. Både bolighus, leilighetsbygg, drivhus og en bensinstasjon er fjernet fra traseen til nye E18. 195 brannslukkere ble samlet inn fra bygningene og levert til Miljø Norge for ombruk. 

– Alternativet til gjenbruk er å sende slukkerne på deponi eller bruke dem i kurs i varme arbeider, sier prosjektingeniør Amalie Sletten i AF Decom. 

Hun har ansvaret for innsamlingen på E18-prosjektet. 

– Dette er det første AF Decom-prosjektet som tester denne løsningen sammen med Miljø Norge. Vi har sjeldent behov for å kjøpe brannslukkere, så for vår del handler det mest om innlevering, forteller Sletten. 

En enhet som har behov for å kjøpe brannslukkere, er AF Eiendom. De besluttet nylig å kjøpe 296 ombrukte brannslukkere til boligprosjektet Skårersletta MIDT, som AF Bygg Oslo er i ferd med å oppføre i Lørenskog. 

– Vi valgte ombrukte slukkere utelukkende av miljøhensyn. Det er viktig for å oss å bidra der vi kan, selv om akkurat dette er en liten sak i den store sammenheng, forteller Christoffer Klungseth Aase, prosjektleder i AF Eiendom. 

– Det var også av betydning at AF Gruppen hadde laget en konsernavtale med Miljø Norge. Det gjorde det enklere å få til en avtale som fungerer for både oss som representerer utbyggingsselskapet, som er deleid av AF Eiendom og OBOS Nye Hjem, og AF Bygg Oslo som er totalentreprenør på prosjektet. AF Bygg Oslo skal også ha skryt for at vi på Skårersletta MIDT kan levere 296 ombrukte brannslukkere, sier Aase. 

STORT PROSJEKT: 296 leiligheter på Skårersletta MIDT skal utstyres med ombrukte brannslukkere. Foto: Einar Grimstad

65 prosent kunne brukes på nytt

Miljø Norge har en automatisert produksjonslinje der brannslukkeren først tømmes for trykk og pulver. Slukkepulveret tas vare på for senere bruk. Så inspiseres beholderen nøye for korrosjon og skader. Deretter blir alle komponenter kontrollert og erstattet om nødvendig.  

På refyllingsstasjonen fylles slukkeren med det opprinnelige pulveret. Til slutt monteres stag og håndtak, og brannslukkeren blir trykksatt og trykktestet. Resultatet er en ombrukt brannslukker med 10 års levetid. 

– De ombrukte slukkerne holder minst like høy kvalitet som nye apparater. Apparatene overgår Norsk Standard 3910 fordi vi har en automatisert produksjonslinje og full sporbarhet i prosessen, sier Janne Blaasvær. 

Av de 195 apparatene som AF Decom leverte til Miljø Norge, var 68 vrak og kunne ikke ombrukes. 127 brannslukkere, eller 65 prosent, kunne brukes på nytt. Blant disse var åtte skumapparater og 119 pulverapparater av ulik størrelse. 

Den Norske Turistforening og JM Norge er andre aktører som har valgt ombrukte brannslukkere fra Miljø Norge, og Jernia har slike brannslukkere i sitt standard sortiment. Produktet passer også godt for AF Eiendom, hvor man jobber målrettet med å redusere klimaavtrykket i prosjektene. 

– Vi forsøker å gå foran med å sette mål og krav, og er også avhengig av hjelp fra entreprenørene til å følge opp dette under bygging. I tillegg til å BREEAM-sertifisere alle byggeprosjektene vi jobber med, oppfordrer vi til fossilfrie byggeplasser, og utreder muligheten for å benytte betong med lavere påvirkning på klimaet, forteller Christoffer Klungseth Aase.